De fem vanligste sikkerhetsfeilene ved håndtering av gasser på laboratoriet

Hvordan kan man redusere risikoen for at noe går galt?
Forskning & Analyse
|
26 mars 2021

De aller fleste laboratorier jobber aktivt med sikkerhet. Likevel forekommer ulykker – noen ganger med alvorlige konsekvenser – som kunne ha vært unngått. Her er en beskrivelse av de fem vanligste områdene der det er fort gjort å gjøre feil når du håndterer gasser på laboratoriet.

Air Liquides white paper beskriver hvordan du håndterer gasser på laboratoriet på en trygg og forsvarlig måte.

Last ned og les mer her!

1. Håndtering av gassflasker
Av sikkerhetsmessige årsaker skal gassflasker helst oppbevares utendørs i gasskap eller containere som er beregnet på gass og fortrinnsvis også brannklassifiserte. Gassflasker som oppbevares innendørs, må stå i (brannklassifiserte) spesialskap.

Gassflasker er som regel tunge og krøkkete å håndtere. Bruk derfor en tralle eller be gassleverandøren om å ta seg av tilkoblingen ved levering. Bruk gjerne feks kjetting for å sikre flaskene, slik at de ikke velter.

2. Sikkerhetsdatablad
«Ikke alle gasser utgjør like stor sikkerhetsrisiko», forklarer Werner Weterings, arbeidsmiljø ansvarlig og Design Authority Specialty Gases hos Air Liquide. «Gasser kan være inerte, lettantennelige, oksiderende, kryogene, giftige, mutagene, kreftfremkallende, etsende – eller en kombinasjon av alle disse egenskapene. Det er derfor viktig at brukeren leser nøye det aktuelle sikkerhetsdatabladet for gassen på forhånd», betoner Werner.

«Tenk deg en gassflaske som inneholder en giftig blanding av hydrogensulfid og nitrogen. Før trykkregulatoren kobles til en slik flaske, må den kobles til et evakueringsrør som leder bort gassen til en sikker sone (f.eks. en skrubber) via overtrykksventilen. I motsatt fall kan den giftige gassen havne i laboratoriet. Dette er et typisk eksempel på en alvorlig hendelse som kan oppstå hvis instruksjonene i sikkerhetsdatabladet ikke følges», poengterer Werner.

3. Utstyr for å oppdage gasslekkasjer
«Flaskegasser som nitrogen og CO2, blir ofte sett på som ufarlige, ettersom de forekommer naturlig i atmosfæren. Hvis disse gassene imidlertid lekker ut i et lukket rom, som for eksempel et laboratorium, kan de bli livsfarlige. Det er derfor uhyre viktig at nødvendig utstyr for å oppdage gasslekkasjer er tilgjengelig på laboratoriet. Dessverre er det ikke alltid tilfelle i praksis», fortsetter Werner.

4. Regulatorer
«Flaskeregulatorer er ikke billige, så da kan det være fristende å ta en snarvei og bruke samme regulator til flere ulike gasser ved å tilpasse koblingen. Det kan ende riktig galt. I et eksempel fra virkeligheten brukte en laboratorieassistent en regulator for å koble til en flaske med hydrogen. Deretter brukte han samme regulator for å koble til en oksygenflaske. I det øyeblikket han åpnet ventilen, strømmet oksygen inn i regulatoren med høyt trykk og oksygenet reagerte umiddelbart med hydrogenet. Det resulterte i en eksplosjon som gjorde stor skade i laboratoriet. Mannen kom fra det uten alvorlige skader, men utfallet kunne fort ha blitt et helt annet», påpeker Werner. Dette er grunnen til at man aldri bør manipulere høytrykkskoblinger.

5. Ventilasjon
«Ikke alle laboratorier har tilstrekkelig ventilasjon. Det er ekstra viktig å ha et velfungerende ventilasjonssystem ved håndtering av kryogene gasser eller CMR-gasser (Carcinogenic, Mutagenic or toxic to Reproduction). På den ene siden må ventilasjonssystemet være tilpasset etter gasstrømmen og fareklassifiseringen og på den andre siden, må arbeidsplassen ha riktig utstyr, blant annet viftedeksler, med utgangspunkt i en risikoanalyse», forklarer Werner.

DEL